SPRÅKET - 18. mai 2015
Brev fra fortiden
I 1888 fant man i Chaidari i Attika et antikt brev skrevet på en blyplate. Brevet er fra det fjerde århundre før Kristus, og er et av de eldste greske brevene vi har. Hva kan dette brevet lære oss om hvordan man skrev brev i antikken? Slik ser teksten ut:
Μνησιεργος
επεστειλε τοις οικοι
χαιρεν και υγιαινεν
και αυτος ουτως εφασκε
Στεγασμα ει τι βολεστε
αποπεμψαι η ωας η διφθερας
ως ευτελεστατας και μη σισυρωτας
και κατυματα τυχον αποδωσω.Mnesiergos
sender til de i huset
sin hilsen med ønske om sunnhet,
og han sier at han selv er frisk.
Om dere vil sende et dekke,
saueskinn eller geiteskinn,
så enkle som mulig, ikke kapper,
og skosåler, så vil jeg når det passer levere dem tilbake.
Dette brevet viser at grekerne allerede i det fjerde århundre hadde etablert et skjema for hvordan brevet skulle begynne: Avsenderens navn følges av en hilsen til mottakerne. Dette er tilfelle i tusenvis av brev som er overlevert fra antikken. Imidlertid ser vi at forfatteren ikke har brydd seg om å markere slutten på brevet. Brevet bare slutter, uten noe «farvel». En slik praksis kjenner vi også fra våre brev, særlig når budskapet i brevet handler om hverdagslige ting.
Når det gjelder språket i brevet, kan vi merke oss en interessant detalj: Når Mnesiergos hilser mottakerne, har vi ovenfor oversatt verbet til nåtid («sender»). Dette er strengt tatt ikke riktig ut ifra gresken: Mnesiergos bruker fortidsformen επεστειλε («sendte»). Denne bruken av fortidsformen er et kjennetegn ved antikke brev. Den skyldes at brevskriveren setter seg i mottakerens sted, og tenker på mottakeren som leser brevet. Fra mottakerens synsvinkel hører det som sies i brevet til fortiden, og ikke til nåtiden. Denne måten å tenke på er fremmed for oss, som er vant til at budskapet kommer frem momentant. For grekerne i antikken, slik som også for oss helt frem til vår egen tid, var derimot brevets reisetid en realitet. Denne reisetiden ble markert også i brevets språk.
Denne kunnskapen om den greske brevstilen kan hjelpe oss til å forstå språket i Det nye testamentet bedre, for eksempel formen εγραψα «jeg skrev» i Galaterbrevet 6:11. Denne formen blir oversatt til «jeg skriver» i moderne bibelutgaver fordi fortidsformen virker underlig for moderne lesere. Det samme fenomenet finnes også i de to korte Johannesbrevene (2. Joh 12; 3. Joh 13).
---------------------------------
Brevet fra Mnesiergos har jeg gjengitt etter Robert Helbing, Auswahl aus griechischen Inschriften, Berlin 1915. Brevet er også gjengitt i Michael Trapp, Greek and Latin Letters, Cambridge 2003, 50. Ifølge Trapp ble reisetiden for brevet fra Mnesiergos usedvanlig lang. Det er sannsynlig at brevet aldri nådde frem til mottakerne.